"Havmannen" av Carl-Johan Vallgren.

Carl-Johan Vallgren debuterte i 1987. Siden har han gitt ut novelle samlinger, en reiseguide om Berlin og flere romaner, deriblant storsuksessen Den vidunderlige kjærlighetens historie, som han også vant Augustprisen for. Havmannen er hans femte roman på norsk. 

I denne boken møter vi Petronella(eller Nella som hun helst vil kalle seg) på 15 og hennes lillebror Robert som vokser opp under vanskelige forhold i hjemmet. Faren er i fengsel, moren har såkalte ”perioder” hvor Nella må vaske opp når hun har drukket for mye og kastet opp. Alt nå er det ganske klart at Nella må ta seg av både lillebroren og hjemmet, men det stopper ikke der.

På skolen blir Robert mobbet fordi han blir sett på som en person med lærevansker(utover i boka kan det tyde på at det er dysleksi han har), og går i spesial klasse. Nella prøver å beskytte han så godt hun kan.

Hittil har mobbingen vært overlev bar, helt til en ondskapsfull gutt ved navn Gerard kommer inn i bildet. Etter at Nella ble vitne til at Gerard setter fyr på en kattunge og dette kommer ut på skolen, bestemmer han seg for at Nella er den som har sladret og går nå etter både henne og lillebroren. Som om ikke det var nok, så slipper faren ut av fengselet tidligere enn planlagt, og nå er det ikke til å holde ut å være hjemme heller.

Så oppdager Nella Havmannen, og handlingen får noen lyspunkter og noe som kan virke som håp. Vil Nella og Robert få den slutten de ønsker og drømmer om?

”Bruttern, jeg lover deg, en dag kommer de til å slutte og en dag blir alt annerledes, vi skal klare oss! Det fins alltid en begynnelse, og det fins alltid en slutt”(Vallgren., S, 12).

Språket og flyten i boken er veldig lettlest og de 296 sidene bare fløy forbi og plutselig hadde jeg lest igjennom den. Enkelte deler av boka er vanskelig å lese fordi selve ondskapen i handlingene blir så godt beskrevet. Noen ganger måtte jeg knipe igjen øynene litt for å samle meg før jeg kunne lese videre. Til tross for det så er dette en rørende og tragisk roman om å bli overlatt til seg selv, mobbing og søskenkjærlighet. Og ikke minst om en havmann. Dette er en bok som kommer til å bli med meg lenge, og jeg gir den terningkast 5.

Havmannen av Carl-Johan Vallgren. 

Utgitt: 2012.

Oversatt av: Bjørn Alex Herrman.

Forlag: Tiden Norsk Forlag

Sideantall: 297.

Buddha på loftet av Julie Otsuka

Denne gangen falt valget mitt på boka Buddha på loftet av Julie Otsuka. En bok jeg katalogiserte under praksis perioden min hos Mailand VGS(ferdig nå dessverre). Jeg visste svært lite om den, men valgte den rett og slett av rent praktiske årsaker for å kunne rekke å frese igjennom den i løpet av den siste uken jeg var praktikant. Boken er veldig kort på bare 126 sider.

Boka starter med en gruppe japanske damer som er i en båt på vei fra Japan og skal reise til Amerika, hvor de blir lovet kjekke menn, rikdom og velstand. De har lagt hele sitt gamle liv bak seg, men det de møter når de går av båten er noe helt annet enn det de har sett for seg. De må ta den mannen de får, jobbe på åkrene eller som stuepiker.

”Om dagen jobbet vi på fruktplantasjene eller på åkrene deres, men om natta når vi sov, dro vi hjem. Noen ganger drømte vi oss tilbake til landsbyen hjemme” (Otsuka, 2014 s, 35).

Boken er skrevet i vi form fra de japanske jentenes side. Dermed får vi aldri kun en person å forholde seg, boken blir en slags kollektiv fortelling, som tar for oss kvinnene fra da de ankommer til Amerika, da de får barn, da de ser barna sine vokse opp i et fremmed land og til de blir sent vekk etter bombingen av Pearl Harbor i 1941.

”Noen av oss dro gråtende. Og noen dro syngende. En av oss dro med hånda foran munnen mens hun lo hysterisk. Noen få av oss dro beruset. Andre dro stille, med bøyd hode, flaue og skamfulle.” (Otsuka, 2014. s, 101).

Boka er veldig lettlest, og teksten er vakker noe som fanger leserens oppmerksomhet fra side en. Jeg leste ut denne etter bare noen få timer. Dette er en bok som gir inntrykk, og som man blir sittende å tenke over lenge over etterpå.