Jeg har tatt for meg boka Unnskyld av Ida Hegazi Høyer denne gangen. Hun er også forfatteren av bøkene Ut fra 2013 og Under verden fra 2012(er
det en tilfeldighet at alle 3 bøkene hennes hittil begynner med bokstaven U?).
Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene hennes tidligere
og har ingen relasjoner til denne forfatteren, men det var noe med beskrivelsen
av boka som fanga oppmerksomheten min da jeg stod å katalogiserte denne:
”Man måtte være to, sa
du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i
hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle
bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og
strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke
ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller
største”
Boken er bygd opp med en ung jente i tjueårene som er
forfatterstemmen. Hun møter en 5 år eldre gutt som heter Sebastian. Hun forblir
navnløs igjennom hele boka og jobber i barnehage. De faller for hverandre fra
noe som kan virke som ved første øyekast, utvikler en altoppslukende
kjærlighet, forlover seg og flytter sammen kort tid etterpå. Til å begynne med
er de overlykkelige.
”Vi forlova oss sånn, med fisketråd. Og jeg husker denne dagen. Hvordan
vi gjorde hverandre større. Hvordan vi insisterte på ikke å være en
tilfeldighet. Den første natta. De første orda etterpå. Hvordan ingenting virka
tilfeldig lenger.”
Etter hvert som man leser om denne intense kjærligheten mellom
disse to menneskene, blir boken mørkere og mørkere. Samtidig som hun opplever
en tøff situasjon med en av barna i barnehagen, blir det tydeligere og
tydeligere at det er noe som ikke stemmer med Sebastian.
”Men så stirra du på meg med et annet blikk, med noe nifst, noe ekkelt
i øynene. Du tuller ikke med meg nå, spurte du, som om du med ett hadde falt ut
av verden, ikke kjente deg igjen, selv meg. Selvfølgelig tuller jeg ikke med
deg, Sebastian.”
Til å begynne med syns jeg boken var nesten litt
irriterende. Ikke på grunn av selve handlingen, men måten forfatteren har bygd
opp setningene sine og ordflyten, som noen ganger kan være uendelige lange med
masse ”og”. Men etter hvert så falt det seg naturlig og jeg begynte faktisk å
like det etter hvert.
Dette er en mørk og intens bok hvor det blir tatt opp en del vanskelige og viktige temaer, som kanskje er mer vanlig enn man tror. Anbefales.
Dette er en mørk og intens bok hvor det blir tatt opp en del vanskelige og viktige temaer, som kanskje er mer vanlig enn man tror. Anbefales.